Næringsrik skolemat er viktig

Vi i Mills synes at alle barn bør ha tilgang på sunn og god mat, som gir dem det beste grunnlaget for å lære når de er på skolen. Derfor var det nedslående å se resultatene fra undersøkelsen Norstat gjennomførte for oss i mai, som viste at norske matpakker ikke er så næringsrike som de bør være. Hele 51 prosent av norske lærere opplever ofte at en eller flere elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist bra nok skolemat. Slik ønsker vi ikke å ha det, og dette problemet vil vi bidra til å fikse!

Mills ønsker å ta samfunnsansvar og kjempe for våre forbrukere. Siden 2015 har vi derfor jobbet langsiktig og strategisk med å gjenopprette Matro i samfunnet vårt, for å bidra til at folk får et sunnere og mindre komplisert forhold til mat.

I år har vi tatt for oss nettopp problemene knyttet til skolemat og undersøkt hvordan en skolematordning kan være løsningen på det. Vi spurte oss selv hvordan vi, som produsent av pålegg og andre dagligvarer, kunne bidra til å gjøre hverdagen bedre for folk. Resultatet ble prøveprosjektet Matpakkelevering fra Mills.

Slik fungerte det

100 skolebarn fikk i september matpakkene sine levert hjem til seg hver morgen. I tillegg fikk tre skoleklasser bestående av totalt 100 barn, på Gjellerås skole i Skedsmo, Hurrød skole i Fredrikstad og Østensjø skole i Oslo, matpakker kjørt direkte til skolen. Prosjektet var gratis for alle å være med på, og vi ba om å få ærlige og konstruktive tilbakemeldinger fra de som deltok. Menyen tok utgangspunkt i den gode, gamle matpakka alle har et forhold til: godt og grovt brød, ulike varianter av pålegg og litt frukt eller grønt å knaske på hver dag. Helse-og ernæringssjef i Mills, Marte Gjeitung Byfuglien, tilpasset innholdet til elever på 3.-5. trinn og sørget for at alle matpakkene hadde riktig sammensetning av næringsstoffer. Nærbakst stod for produksjonen av matpakkene, og distribusjonen ble tatt hånd om av Morgenlevering.no.

Nasjonal skolematordning innen rekkevidde

Etter en måned med Matpakkelevering har vi lært mye om hva som fungerer og hva som kan gjøres bedre i en slik skolematordning. Konklusjonen, som vi har kommet frem til i samarbeid med ernæringsfysiologer, foreldre, lærere og ikke minst barna selv, er at en skolematordning kan være innenfor rekkevidde.

– Det er fullt mulig å få til en skolematordning i Norge med utgangspunkt i den gode, gamle matpakka, i kombinasjon med nye, effektive distribusjonsløsninger. Men det krever høyt kvalitetsnivå på produktet, praktisk emballering, at det er en viss valgfrihet i tilbudet og ikke minst at både myndigheter, skoler og kommersielle aktører går sammen om å få det til. Vår oppfatning er at det er et reelt behov for skolemat i Norge og at ønsket om en varig skolematordning er sterkt, sier administrerende direktør i Mills, Knut Heje.

ringspunkter å ta med seg videre

Nå vil vi gjerne dele erfaringene vi har gjort oss slik at myndigheter, opplysningskontorene, skoler og andre kommersielle aktører kan dra nytte av det vi har lært gjennom prøveprosjektet Matpakkelevering fra Mills. I evalueringen av prosjektet har vi delt opp lærdommen i fire områder med ulike underpunkter som nå skal overleveres til politikere og beslutningstakere:

  • Variasjon: Hva barna liker og ikke liker varier mye. Gjennom prosjektet var det noen som oppdaget kålrot for første gang og ble begeistret, mens andre ville ikke spise annet enn det de kjente godt fra før. Det er klart at hvis barna ikke liker maten så faller også tilbudet gjennom. Våre matpakker er utviklet i tråd med helsemyndighetene sine kostholdsanbefalinger, med bred påleggvariasjon, og mye frukt og grønt. For noen, ble dette alt for ukjent – og maten er som kjent ikke sunn, før den blir spist. Barn og foreldre må få mulighet å velge blant matpakkene, og hvilke dager de ønsker å spise hva. Vi trenger også en meny som ivaretar ulike behov barna har, for eksempel et fullgodt halal-alternativ.

  • Emballasje og levering: Som en skolematordning er levering til skolene mest praktisk. Dette vil også hjelpe oss å få ned bruken av emballasje, som skapte mye, uønsket restavfall. Med levering til skolen kan vi pakke matpakkene sammen i større volum, samtidig som vi ikke trenger individuelle kjøleelementer per matpakke. Det vil gjøre det lettere å holde maten frisk gjennom dagen.

  • Kvaliteten må være høy: Innimellom fikk barna dvaske matpakker på døra, og det var ikke alltid like delikat oppe i posene. Dessverre holdt ikke matpakkene god nok kvalitet over tid. Samtidig er dette noe som lett kan sikres gjennom en bedre opplæring og strengere rutine under produksjonen. Med levering direkte til skolen vil man også sikre kvalitet og friskhet i større grad.

  • Samarbeidspartnere: Interesse fra og godt samarbeid mellom myndigheter, kommersielle aktører/distributører og skoler er avgjørende for å lykkes med en langsiktig skolematordning. Våre erfaringer er at matpakkelevering til skoler er en gjennomførbar, og skalerbar løsning, men én aktør kan vanskelig sikre en fullstendig, varig ordning.

Løfte skolematproblematikken

Vår ambisjon med matpakkeleveringsprosjektet, var å bidra til at flere får en roligere morgenstund, og høste innsikt og erfaring om hvorvidt matpakken i kombinasjon med effektiv distribusjon kan være utgangspunkt for en gjennomførbar, varig skolematordning. Slik ville vi også bidra til et bedre læringsmiljø i klassen. Vi har nå funnet et utgangspunkt, som vi tror er gjennomførbart også i stor skala. Nå deler vi innsikt og erfaring fra prøveprosjektet med politikere, skoler og andre kommersielle aktører, for å løfte skolematproblematikken høyere på samfunnsagendaen, og tilrettelegge for konstruktiv diskusjon rundt løsninger.

 

Ønsker du å vite mer om Matpakkelevering? Les mer her.