– Norge har en mattradisjon og en matkultur der man alltid har spist den maten som kunne dyrkes, fiskes, plukkes eller fanges, forteller Berit Nordjore som er matkulturverner og kokebokforfatter. – Fiske har vi alltid gjort i Norge, og spesielt i nord har rogn vært brukt i ulike matretter til alle tider.

Krigsårene snudde opp ned på tilværelsen for nordmenn med liten tilgang på mat. Dette førte både til frustrasjon og oppfinnsomhet, hvor det ble særlig viktig å bruke alt man hadde tilgang på.

– De spiste mye rogn under krigen fordi rogn inneholder mye proteiner som metter, og fordi man alltid har hatt en kultur for å utnytte hele råvaren, altså hele fisken, sier Nordjore.

Tradisjon for konservering

Lange vintre og knapphet på råvarer har dessuten skapt en matkultur i Norge hvor det er vanlig å konservere i form av salting, røyking, speking og frysing. Det mest vanlige var å spise ferske torskerogn, men helt siden 1800-tallet har det vært tradisjon for å konservere rognene med salting. Saltede torskerogn smaker derimot veldig ulikt fra kaviaren de fleste kjenner til i dag. Først på 1900-tallet tok man i bruk sukker, krydder og olje – noe som gjorde kaviaren både mildere på smak og smørbar, og mer lik kaviaren folk flest kjenner til i dag.

Kaviar på tube var derimot ukjent for de fleste i 1952. Kaviar ble sett på som ferskvare, og noen var nok skeptiske til den nye emballasjen. Så viste det seg at kaviar på tube var god på smak, og kanskje var det den tradisjonsrike smaken av torskerogn og røyking som gjorde at kaviar ble så populær. At kaviaren i tillegg hadde god holdbarhet, var næringsrik og enkel å fordele på brødskiven, bidro nok også.

«Kaviar og egg er som mann og bart»

I dag er kaviar et folkekjært pålegg som lages på den samme tradisjonsrike måten, der egne røykmestere passer på at hver eneste tønne med sukkersaltede torskerogn får den unike smaken folk kjenner til.

– I dag er kaviar for mange et tradisjonspålegg, og for de fleste er kaviar og egg som mann og bart, sier Nordjore.

At kaviar er et pålegg som har gått gjennom generasjoner kan kaviarelsker Marita Røsandhaug Jensen fra Steinkjer bekrefte.

– Tradisjonen med kaviar fikk jeg som barn. Smaken festet seg og i dag elsker jeg kaviar. Det er vel heller ingen tilfeldighet at jeg spiser kaviar på akkurat samme måte som min mor og far, og min sønn spiser kaviar på samme måte som meg.

Jensen forteller at favoritten er nystekt vaffel med ost og kaviar, men også en brødskive med egg, kaviarmix, majones og agurk.

– Kaviar har så mye smak. Det er salt, søtt og røkt og kan varieres både i type kaviar og hva man spiser til kaviaren, legger hun til.

Hjemmelaget «mor-kaviar»

Natalia Rønneberg Dahl er fra Ålesund og også hun forteller hvor tett kaviar er knyttet til familietradisjoner.

– Jeg lærte å like kaviar som liten jente og har fortsatt å like det. Kanskje det er en tradisjon å like det, for sånn som med mye annen norsk mat så ser det kanskje ikke så flott ut, men det smaker fantastisk.

Som barn tilbragte Rønneberg sommeren hos sine besteforeldre. Bestefaren var fisker og bestemoren tilberedte råvarene.

– Hun laget egen kaviar, kalt «mor-kaviar», som hele familien gledet seg til hver sommer. Jeg var dessverre for skeptisk, men for resten av slekta er denne kaviaren det beste minnet av bestemor. En kan si at kaviar av norsk torskerogn ligger i blodet. Det er virkelig tradisjon.

Hun tror likevel ikke hun hadde spist kaviar sånn uten videre om ikke det var for den gode smaken.

– Smaken er utrolig viktig for meg. Det skal være ferskt, ha en naturlig smak av fisk sammen med den røkte smaken som kjennetegner god kaviar. Konsistensen skal være god, med ikke for store egg, og fargen skal være innbydende. Den klassiske Mills-kaviaren har alt dette.