Derfor elsker nordmenn brød

Å spise brødskiver med pålegg til frokost, lunsj og kvelds er en norsk særegenhet og en viktig del av vår kulturelle matidentitet. Men visste du at det er én mann som har æren for at vi spiser mest brød i Europa?

At brødskiva er en viktig del av nordmenns kosthold er det ingen tvil om, men tidligere var det vanligvis grøt og velling som sto på norske matbord til de fleste måltider, og flatbrød var det vanligste brødet.

– I gamle dager spiste nordmenn flatbrød som tilbehør til de fleste måltider. Flatbrødet ble gjerne brukt som tallerken for maten, enten det var sild, salt kjøtt eller tørrfisk som sto på menyen, forteller forsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Fra velling til kneipp

 

I 1918 undersøkte skoleoverlege Carl Schiøtz 10 000 norske skolebarn i Oslo, og mente at de trengte mer næringsrik kost enn den varme vellingen de ble servert på skolen. Fra 1929 sto han bak innføringen av den såkalte Oslofrokosten ved skoler i hovedstaden. Frokosten besto av melk, grovt kneippbrød med margarin og mysost, kavring eller knekkebrød, og tran i vintermånedene.

– Schiøtz har hatt stor betydning for at nordmenn byttet ut varm, kokt mat med brødskiver og råkost til frokost og lunsj, forteller Bugge.

Oslofrokosten var næringsrik og mettende, og undersøkelser viste at skolebarna la på seg etter at den ble innført. Helt frem til 1963 ble Oslofrokosten servert alle skolebarn i hovedstaden. Da ble den erstattet av den såkalte Sigdalsfrokosten, hvor barna hadde med seg matpakker smurt hjemme, og fikk melk og frukt på skolen.

Annechen Bahr Bugge. Foto.
Forsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
Matpakke med brød, kiwi og tomat. Foto.

Ungdommen vil ha matpakke

For noen år siden gjennomførte Annechen Bahr Bugge en undersøkelse over norske 16-åringers lunsjvaner, og hun ble overrasket over hvor mange som hadde med seg matpakke med brødskiver hjemmefra.

– Matpakkene var slett ikke så kjedelige som ryktet kanskje skal ha det til, tvert i mot oppfattet ungdommene dem som sunne, billige, trygge og gode. Overraskende mange 16-åringer hadde med seg matpakker smurt av mødrene – de oppfattet rett og slett nista som smaken av mamma, sier hun.

De alle fleste voksne nordmenn spiser også medbrakt matpakke til lunsj.

– Overraskende få ønsker å erstatte den kalde lunsjen med varmmat. Det mange derimot ønsker seg er et større utvalg av brødtyper og gjerne en salatbar på jobb og skoler. Vi blir stadig mer opptatt av å spise sunt, men det betyr ikke at vi dropper brødskivene, men vi spiser stadig grovere brød, sier måltidsforskeren.

Grovbrød. Foto.

Spiser grovere brød

På 1990-tallet entret dr. Fedon Lindberg den norske kostholdsmanesjen med sitt mantra om middelhavskost.

– De førte til en økende andel nordmenn som ønsket å redusere inntaket av karbohydrater. Men brødskivene er en så sterk del av vår kulturelle identitet at de fremdeles har en uovertruffen posisjon i det norske kostholdet, vi har bare begynt å spise grovere brød og kornprodukter, sier Bugge.

Etter at brødskalaen ble innført i 2006 har det blitt enda lettere å velge grove brødtyper.

– Utvalget av ulike brødtyper har også økt betydelig de siste årene. På 1990-tallet ble det vanligere å spise brød fra andre deler av verden, som nan, pita og ciabatta. Frem til 1970-tallet var det kneippbrødet som dominerte på norske frokostbord og i matpakkene, forteller Bugge.

Kneippbrødet ble utviklet av den tyske legen dr. Sebastian Kneipp på 1800-tallet som et sunnere og grovere brød enn det som var vanlig.

Elting av grov deig for hånd. Foto.

Brødskiva holder stand

I dag dukker det stadig opp nye små, lokale bakerier som tilbyr sine egne brødtyper.

– Vi ser en økende interesse for å bruke gamle, norske korntyper som bygg og urspelt. Å bake brød selv har også blitt veldig populært, sier Bugge.

Mens svenskene og finnene sverger til varm lunsj foretrekker dansker og nordmenn brødskiver.

– Men danskene spiser jo sine smørbrød med kniv og gaffel. Alle land har sine særegenheter når det kommer til kosthold, og i Norge står brødskiver med pålegg sterkt. I begynnelsen smurte vi margarin eller smør på brødskivene rett og slett for å få i oss mer fett. Nordmenn har vært mye fattige og sultne opp gjennom historien, og brødskivene har spilt en viktig rolle i vårt kosthold de siste hundre årene. Selv om det stadig dukker opp nye matvaner så holder vi oss til brødet, sier Annechen Bahr Bugge.

Andre gode tips