Slik kutter du og familien matsvinnet

Mengden mat vi kaster hvert år er en betydelig klimautfordring. Med noen enkle grep kan samtidig du og familien dramatisk redusere matsvinnet hjemme på kjøkkenet. Det er godt for både lommeboken og miljøet. Kvalitetssjef Mona hos Mills forklarer hvordan:

Dette inneholder margarin

I en tid der mange av oss blir stadig mer opptatt av å ta bedre vare på kloden, seiler matsvinn opp som en av de mest aktuelle miljøtemaene de fleste av oss både kan bli bedre på og faktisk gjøre noe med i hverdagen.

I følge norske myndigheter blir en tredjedel av all mat som produseres i verden ødelagt eller kastet. Det betyr at matsvinn i seg selv står for en betydelig mengde klimagassutslipp. Bare i Norge kaster en gjennomsnittlig norsk forbruker 42 kilo mat som kunne vært spist hvert år, til en kostnad på flere milliarder kroner.   

Matsvinn

Viktig forskjell på «best før» og «siste forbruksdag»

Kvalitetssjef Mona Brandsdal jobber hver dag med hvordan Mills selv kan redusere matsvinn i produksjonen av den norske hverdagsmaten.

Etter mange års erfaring i kampen mot matkasting har hun flere gode tips og triks for hvordan vi alle sammen kan kutte mye i mengden mat som havner unødvendig i søppelkassen hjemme. Hun mener det første steget er å være sikre på hva de ulike typene datostemplinger på matvarer faktisk betyr:

– Det finnes to typer holdbarhetsmerkinger: «best før» og «siste forbruksdag». Det er viktig å vite forskjellen på disse. «Best før» betyr den datoen vi som produserer maten mener at produktet skal ha riktig kvalitet frem til. Etter denne datoen kan produktene få redusert kvalitet i form av lukt, farge eller smak.

Likevel er det viktig å ikke gå i den fellen mange av oss gjør:

– Men det er ikke farlig å spise produkter som er gått forbi «best-før» datoen. Det viktigste vi forbrukere kan gjøre er å bruke sansene; husk prinsippet lukte, se og smake. Da vil vi raskt kunne oppdage om produktet er like godt etter «best-før» datoen. Om produktet har fått en tam smak eller har falmet litt på farge, så gjør det ofte ingenting om det skal brukes i en matrett med mange andre ingredienser. Mange av oss tror at produktene er farlige å spise etter at «best før» datoen er overskredet, men det er kun produkter som er merket med «siste forbruksdag» som ikke skal spises etter påstemplet dato, understreker hun. 

Matsvinn

Riktig oppbevaring reduserer kastingen

I tillegg til den viktige forskjellen på datomerkingene er også riktig oppbevaring av maten en hovednøkkel til mindre matkasting:

-For å redusere matsvinn i hjemmet er det altså kjempeviktig å se, lukte og smake på produktene for å finne ut om de fremdeles kan spises. Samtidig er det like viktig å oppbevare produktene på riktig måte, slik at de får så lang holdbarhet som mulig. Pass for eksempel på å ikke fylle kjøleskapet for fullt – da vil ofte temperaturen bli for høy, forklarer Mona.

– Husk at holdbarhet etter åpning ofte er kortere enn i uåpnet forpakning. Åpnede produkter bør pakkes godt inn, fordi oksygen i luften kan ødelegge kvaliteten på mange produkter. Og om vi tror at vi ikke kommer til å spise opp produktet, hvorfor ikke dele det opp og fryse det ned? Vanlige matvarer som leverpostei og margarin egner seg for eksempel flott til frysing, og kan tines i kjøleskap før bruk, tipser kvalitetssjefen.

Rapsolje i margarin

Strenge regler sikrer mindre matsvinn hos Mills

Som en ansvarlig og miljøbevisst matprodusent er matsvinn et viktig tema for samfunnsvaret hos Mills. Det gjelder både i tillagingen av maten hos Mills før den sendes ut til butikkene og når maten fra bedriften lander på kjøkkenbordet hjemme hos forbrukerne.

Mills har i flere år satset tungt på å redusere matsvinnet i egen produksjon, og oppnådde en reduksjon i matavfall på hele 17 prosent i 2016. Et stort arbeid med effektivisering av forsyningslinjen til bedriften har blant annet bidratt sterkt i riktig retning. 

Samtidig er det også viktig for bedriften at maten Mills lager er mest mulig til nytte og glede for forbrukerne, uten unødig kasting, forteller kvalitetssjef Mona:

– Når vi utvikler nye produkter, gjør vi grundige tester for å finne ut hvor lang holdbarhet produktet har. Vi oppbevarer produktene over tid og får hjelp av topptrente medarbeidere i et sensorisk panel som ser, smaker og lukter på produktet. I tillegg gjør vi mikrobiologiske analyser for å sjekke at produktet er godt og helt trygt, sier hun.

– Vi har også så gode emballasjeløsninger som mulig, slik at produktene blir beskyttet på best mulig måte. Vi har også strenge rutiner for å sjekke produktene etter «best før» datoen, slik at vi sikrer oss at denne er riktig satt og at vi eventuelt kan forlenge den dersom produktet viser seg å holde seg fint lenger, forklarer Mona.  

Les mer om bidraget til helse, miljø og samfunn her: