Det kan virke for godt til å være sant: Selv noen minutter med bevegelse i løpet av uka kan forebygge en lang rekke sykdommer og tilstander. Helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet er veldokumentert, og det er derfor Helsedirektoratet anbefaler voksne å være aktive i 150 minutter hver uke.

Bjarne Martens Nes er forsker ved Det medisinske fakultet ved NTNU hvor han forsker på fysisk aktivitet, kondisjon og helse på befolkningsnivå. Han har mastergrad i bevegelsesvitenskap og doktorgrad i klinisk medisin. Han forteller at bevegelse har en positiv effekt på mange av kroppens organsystemer.

Bjarne Martens Nes
Bjarne Martens Nes, forsker ved Det medisinske fakultet ved NTNU

– Det er spennende at bevegelse har så bred effekt på så mange av kroppens organsystemer. Grunnen er antakelig at vi er genetisk skapt for å være i aktivitet – altså at det bør være et samspill mellom aktivitet og hvile for at kroppen skal fungere optimalt, sier han.

Dagens moderne mennesker har et mye mer stillesittende liv enn vi egentlig er skapt for.

– Mindre hverdagsaktivitet fører til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes. I den ligningen er det to deler: Kosthold og aktivitet, sier Nes. – Et stillesittende hverdagsliv bør derfor kompenseres med mer aktivitet, og mange vil ha svært god nytte av å bevege seg mer i det daglige.

Godt for hjertet – og hjernen

– Den aller sterkeste sammenhengen mellom bevegelse og helse finner vi når det gjelder risikoen for hjerte- og karsykdom. Da snakker vi om aktiviteter med en intensitet slik at pulsen øker. Det bidrar til bedre pumpekapasitet i hjertet slik at det blir tilført mer oksygen til musklene, sier Nes.

Bevegelse kan også i noen grad bidra til å senke LDL-kolesterolet, også kjent som det dårlige kolesterolet.

– Evnen til å ta opp og forbrenne fett og sukker fra blodet øker både akutt og mer kronisk hvis man beveger seg jevnlig. Det bidrar også til å øke det gode kolesterolet og senke det dårlige, noe som igjen reduserer risikoen for åreforkalkning, sier han.

Han legger til at til også fordøyelsen har godt av bevegelse.

– Det er flere studier som viser at du får en bedre og mer effektiv fordøyelse når du driver jevnlig fysisk aktivitet. I tillegg bidrar bevegelse til større fettforbrenning og bedre appetittregulering, som jo også er sentralt i et vektperspektiv, sier Nes.

Det er også veldokumentert at fysisk aktivitet er positivt for psyken.

– Når det gjelder hvilke effekter bevegelse har på hjernen, har forskningen kommet litt kortere enn for hjertet. Flere studier viser dog at jevnlig bevegelse reduserer risikoen for blant annet demens og Alzheimer, depresjon og angst. Bevegelse gjør at det frigjøres noen signalstoffer i hjernen som påvirker psyken vår, sier han.

Alt er bedre enn ingenting

For å få best effekt av bevegelse anbefaler Nes å variere mellom aktiviteter som går på kondisjon og styrke.

– Utholdenhetsaktiviteter er bra for hjertet – alt fra å gå en tur til mer systematisk løping, er positivt. For å bedre muskel- og leddfunksjonen, anbefales styrkeøvelser i tillegg, sier han.

Helsemyndighetenes anbefalinger for voksne er å drive med minst 150 minutter aktivitet per uke med moderat intensitet. Det kan for eksempel være å gå tur i rask gange. En løpetur gir høy intensitet – der 75 minutter løping i uka gir god effekt.

– Hvis du øker intensiteten på det du gjør når du først er aktiv, kan du slippe unna med mindre enn det myndighetene anbefaler og likevel forebygge en rekke sykdommer og tilstander. Det aller viktigste er å kompensere for all stillesittingen de fleste har i hverdagen, understreker han.

Og husk at alt er bedre enn ingenting.

– Finn aktiviteter du liker, slik at du klarer å opprettholde en aktiv livsstil over tid. For å oppnå en positiv langtidseffekt må du bake bevegelse inn i hverdagen – da vil du kunne forebygge en lang rekke kroniske sykdommer, avslutter forskeren.