Grunnlaget for de norske kostrådene er rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» som kom i 2011. Siden den gang har flere nye vitenskapelige studier om mettet fett blitt publisert, og det har vært stilt spørsmål om mettet fett ikke er så skadelig som man har trodd tidligere. Helsedirektoratet ba derfor Nasjonalt råd for ernæring om å gjøre en ny vurdering av kostrådene om fett.

– Vårt oppdrag var å teste konklusjonene i kostrådene fra Helsedirektoratets 2011 i lys av nyere forskning. Derfor har vi gått systematisk gjennom kostråd fra andre land og store medisinske organisasjoner, samt vitenskapelige rapporter som er publisert siden 2010, forteller Erik Arnesen i Nasjonalt råd for ernæring, som ledet arbeidet med rapporten.

Klar konklusjon

Selv om det kan være forvirrende å vite hva man skal tro om fett når man leser saker i media, er forskningen entydig:

– Vi ble overrasket over hvor samstemte forskningsresultatene er. Vi blir også påvirket av media, og trodde at resultatene ville være mer sprikende. Vi har helgardert oss ved å inkludere studier som har andre konklusjoner enn kostrådene for at vi ikke skal beskyldes for å ha en agenda. Ulike metoder og spørsmål kan føre til avvikende resultater, men i det store og hele er konklusjonen klar: Et redusert inntak av mettet fett gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom, fastslår Arnesen, som til daglig jobber som helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i LHL
Erik Arnesen

Helheten teller mest

Arbeidsgruppa har spesielt sett på mettet fett og ulike matvarer som er kilder til fett, som smør, andre meieriprodukter og oljer.

– Selv om det fremdeles finnes spørsmål og nyanser, er det bred støtte til Helsedirektoratets kostråd, og ingenting som tyder på at de er svekket. Men det er viktig å understreke at kostrådene må settes inn i en kontekst – det er helheten som teller mest, sier Arnesen.

I følge rapporten konkluderer ny forskning med følgende:

  • Et kosthold med lite fett, og mindre mettet fett til fordel for flerumettet fett gir lavere risiko for hjerte- og karsykdom.
  • Mye frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter med lite natrium og mettet fett gir redusert risiko for høyt blodtrykk.
  • Lite fett og mettet fett, og minst 15 gram kostfiber per dag gir lavere risiko for type 2-diabetes.

Bred internasjonal enighet

I den nye gjennomgangen har arbeidsgruppen i Nasjonalt råd for ernæring sett på kostråd fra en rekke andre land.

– Internasjonalt er det stor enighet om at mettet fett bør byttes med umettet fett, og særlig det flerumettete. Uansett om man bor ved Middelhavet eller i Norden, så er rådene om fett ganske like fra myndighetene. Det er interessant at anbefalingen står så sterkt på tvers av landegrenser og kulturer, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, i en pressemelding.

Helsedirektoratet mener rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag når de gir kostråd til befolkningen.

– Vi kommer til å fortsette å følge med på forskningen både nasjonalt og internasjonalt. Er det behov for å se på rådet igjen, så vil vi gjøre det, sier Granlund.

Slik kan du øke inntaket av umettet fett og redusere andelen mettet fett:

  • Bruk myk margarin på brødet.
  • Velg halvfete og magre melkeprodukter.
  • Bruk fisk og fjærfe til middag og som pålegg.
  • Ta bort synlig fett på kjøtt av okse, lam og svin.
  • Erstatt kjøttdeig og pølser med magrere kjøttvarer som karbonadedeig og pølser med lite fett.
  • Bruk oljer og flytende margarin når du steker.
  • Bruk myk margarin og oljer til baking.

Kilde: Nhi.no

Vil du lese mer om forskjellene på mettet og umettet fett? En enkel oversikt finner du her.

Nasjonalt råd for ernærings rapport ble lansert 4. mai og kan leses i sin helhet her: Kostråd om fett – en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget