Slik involverer du barna i matlagingen

Matgleden du opplever når du vokser opp, tar du med deg resten av livet. Ved å gi barna små oppgaver på kjøkkenet, kan interessen for mat øke. Møt Superpapsen i en hektisk lunsjservering og få ernæringsfysiologens beste råd til å spre matglede.

Mills Matro Superpapsen

Klokka er tolv, og det er klart for lunsj hjemme hos Ole Morten Knudsen, bedre kjent under bloggnavnet Superpapsen.

– Jeg skal ikke påstå at det er mye matro her i hverdagen, når alle er sulte og slitne, sier trebarnsfaren.

Han er nettopp ferdig med en pappapermisjon på sju måneder med sønnen Frans. Hverdagen er travel med to voksne i jobb, to barn i barnehagen og en på skolen.

– Jeg må innrømme at vi ofte lar barna spise først, og så tar vi middagen etterpå, sier han.

En hjelpende hånd

– Nå har jeg allerede mistet oversikten over hvor lenge eggene har kokt, så det får jeg ta på gefühlen, sier Ole Morten. Han dirigerer sjuåringen bort til spisebordet, gir minstemann litt vann og finner frem pålegg.

– Thelma er sju, så hun er gammel nok til å hjelpe til litt. Å få en fireåring til å lage mat er mer krevende, men jeg opplever at de ofte spiser mer når de har gjort noe av jobben selv, sier han.

Matglede går i arv

Janne Strømme er kokk og ernæringsfysiolog, og hun ivrer nettopp for at barna skal få hjelpe til med å lage maten.

– Jeg frykter jo at det kommer en generasjon nå som ikke kan lage mat selv, sier hun.

– Matkunnskapen må videreføres, det skjer ikke av seg selv. Og matglede og matro du opplever når du vokser opp, tar du med deg resten av livet.

På dager med god tid kan barna være med på selve matlagingen, mens de på hverdager heller kan få små og konkrete oppgaver som kan gjøre at interessen for å spise maten øker.

– Spør om barna har lyst til å være med, kanskje kan de skrelle en gulrot selv, som de ender opp med å spise, tipser hun. I tillegg til å øke matinteressen, kan dette bidra til at barna får økt mestringsfølelse og en glede av å kunne bidra.

Mills Matro Superpapsen

Felles måltider

En annen utfordring hjemme hos Superpapsen, er selve spisingen.

– Å få Ellie til å sitte rolig ved bordet er nesten umulig. Hun spiser kanskje i to minutter, og så er hun ferdig, og da klarer hun ikke å sitte i ro. Eller hva synes du Thelma, er det ofte rolig når vi spiser mat?

– Ikke så veldig akkurat, svarer hun, og himler litt med øynene av lillesøster og lillebror.

Thelma peker oppgitt på eggeplommen som renner utover brødskiven.

– Pappa, egget var bløtt!

Frans har allerede spist opp brødskiven med kaviar, og Ole Morten har ennå ikke rukket å begynne å lage mat til seg selv.

– Vi prøver å spise middag sammen hver dag. Det er jo koselig med en felles stund, selv om måltidene ikke nødvendigvis er så rolige her i huset. Vi prøver å ha en regel på at man skal sitte ved bordet, men det er ikke så lett å gjennomføre i praksis, dessverre.

Mills Matro Superpapsen

Tid til å lage og spise mat sammen

– Middagen er nok det mest vanlige fellesmåltidet. Hvis du i tillegg får til frokost eller kveldsmat, er jo det veldig hyggelig. Når foreldre tar seg tid til å spise sammen med barna, er de gode rollemodeller, som viser at det er viktig med matro og matglede, sier Strømme.

På kjøkkenet til Ole Martin Knudsen er lunsjen på hell, tålmodigheten til Frans er snart slutt, og Ellie har vondt i magen.

– I dag klarte vi oss ganske bra, synes jeg. Alle fikk i hvert fall spist litt, til og med jeg.

– Pappa, hvis ikke dere hadde hatt barn, så hadde jo du og mamma sittet her helt alene, sier Thelma.

– Ja, det er sant. Det hadde vært fryktelig kjedelig.

Vil du involvere barnet på kjøkkenet? Her er noen tips til hvordan de kan involveres i matlagingen:

 
0 – 18 mnd
La barna observere mens du lager maten og gi dem gjerne kjøkkenredskaper av tre eller plast som de kan leke med. Husk å plassere barnet i trygg avstand fra varme kjeler og kokeplater.

18 mnd – 3 år
Nå kan barnet bidra på kjøkkenet ved å helle ingredienser i bollen, vaske grønnsaker, rive opp salatblader, røre i bollen, mose poteter og drysse over salt og krydder.

4 – 5 år
Barn i denne alderen kan dele opp grønnsakene med en kniv som er egnet for barn, elte og rulle ut en deig, kakke og skrelle egg, måle opp ingredienser, dekke på bordet og sette på oppvaskmaskinen.

6 – 9 år
Barna kan nå i stor grad delta i det meste av matlagingen, blant annet dele grønnsaker, rive ost, forme kjøttboller og fiskekaker, vispe krem og skjære brød.

Les også: