Disse har fått støtte fra 1 kr til Hjertesaken tidligere

2017

1. Blimedno, folkehelsekonferanse for barn og unge. Ellen Ersfjord, Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon, St. Olavs Hospital og NTNU.

Kardiovaskulære risikofaktorer begynner allerede i barndommen. Høy KMI (kroppsmasseindeks) hos barn gir økt risiko for koronar hjertesykdom som voksen. Kjente kardiovaskulære risikofaktorer er fedme og fysisk inaktivitet, men disse kan forebygges. Hensikten er å utvikle forskningsbaserte arbeidsmetoder og modeller som skal sikre brukerinvolvering av barn og unge i folkehelsearbeidet. Samt få innsikt i barn og unges meninger og tanker som grunnlag for utvikling av tjenester mot en bedre folkehelse for befolkningen og den enkelte. Under konferansen vil en undersøke barns perspektiver og ideer om folkehelsestrategier for hjertevennlig kosthold og fysisk aktivitet.

2. Betydning av kost for sammensetning av Lipidklasser hos barn med og uten FH. Kirsten B. Holven, Professor, UiO

Barn med familiær hyperkolesterolemi (FH) representerer en unik modell for å studere effekten av høyt kolesterol. Barna har ofte ikke andre risikofaktorer (som høyt blodtrykk og BMI) og bruker sjelden annen medisinering.  Hensikten er å identifisere om sammensetning av lipoprotein klasser er forskjellig mellom barn med arvelig høyt kolesterol og friske barn med ulik kolesterol nivå. Samt å karakterisere hvordan ulike kostfaktorer er assosiert med ulike lipoprotein subklasser; f.eks. effekten av inntak av mettet fett på ugunstige varianter kalt small dense LDL.

3. «Hjartebank i Holmatun», AK Glück- Teigland.

«Hjartebank i Holmatun» skal koordinera aktivitetar med og for heile bygdefolket for å gjera bygda sunnare og kjekkare å bu i. Nedslagsfelt og målgruppe er frå born til seniorar og ekspedisjonsdeltakarar, som òg er primærgruppa for Holmatun per i dag. Matsatsinga er tufta på dei norske helsemundigheitene sine tilrådingar. Kombinasjonen medvitskap på sunn og tradisjonsrik mat, kulturelle opplevingar og fysisk aktivitet er ein logisk og helsebringande kopling.

2016

1. Kjetil Retterstøl, Professor, UiO:

«Lavkarbo» er blitt ganske vanlig i vårt vokabular. Noen benytter det som en metode til vektreduksjon, men mange normalvektige er opptatt av problemstillingen. Hensikten med denne studien er å studere effekten av lavkarbo i 3 uker på friske normalvektige personer på BMI, kroppssammensetning, plasma lipider og genuttrykk. Vi vil bruke dette som en modell til å studere de molekylære prosessene som påvirker blodets konsentrasjon av LDL-kolesterol for å bedre forståelsen av samspillet mellom kostens innhold av ulike fettsyrer og reguleringen av kolesterolbalansen i kroppen.

 

2. Bente Kirkhus, seniorforsker, Nofima:

Kostfiber er vist å redusere kolesterolet, noe som trolig skyldes at fiber binder gallesalter i tynntarmen. Ikke alle fibertyper synes å ha like stor effekt og prosessering kan i noen tilfelle bryte ned fiberstrukturen slik at effekten uteblir delvis eller helt. Prosjektets målsetning er å studere bindingen til gallesalter ved bruk av et enkelt modellsystem som kan skille frie gallesalter fra gallesalter bundet til fiber etter in vitro fordøyelse (kunstig mage-tarm). Hovedfokus vil være på beta-glukan med ulik molekylstørrelse og finstruktur, men det vil også være aktuelt å studere andre fibertyper, eventuelt prosesserte produkter som inneholder fiber. Økt kunnskap om mekanismene for fiber vil sikre at produkter på markedet har den ønskede effekt på kolesterolet.

 

3. Per Ole Iversen, Professor, UiO:

Det er holdepunkter for at et sunt levesett (bl.a. mye fysisk aktivitet og redusert inntak av kjøtt) kan forebygge kreft i tykk- og endetarm. Vi vet derimot mindre om et sunnere levesett kan forebygge komplikasjoner og plager hos pasienter som har blitt diagnostisert med denne krefttypen. Blodpropp er en av de vanligste komplikasjoner til kreft i tykk- og endetarm, men vi vet ikke om en bedret livsstil kan forebygge blodpropp i denne pasientgruppen. Vår studie har derfor til hensikt å undersøke om en bedret livsstil, med særlig fokus på sunne kostvaner, kan redusere risikoen for blodpropp hos disse pasientene.

 

4. Monica Hauger Carlsen, Førsteamanuensis, UiO:

Fettet i maten vi spiser består av mange ulike typer fettsyrer, som f.eks. korte mettede fettsyrer som vi finner i melkeprodukter og lange umettede fettsyrer som vi finner i fisk. De ulike fettsyrene har varierende effekt på helsen, noen gir negative helseeffekter og andre gir positive helseeffekter. I dette prosjektet samler vi inn data på hva slags typer fettsyrer, mellom 20 og 30 ulike typer, som finnes i de vanligste matvarene i norsk kosthold og legger disse inn i vårt databaseprogram slik at vi kan beregne og forske på inntaket av hver enkelt fettsyre og helseeffekt i fremtidige kostholdsstudier.

 

5. FH Norge ved Margaretha Hamrin:

FH Norges FB-sider har vist seg som et effektivt redskap for informasjonsspredning. På en del av sakene vi deler har vi hatt over 10.000 visninger og svært mange delinger. Vi har derfor laget en FB-strategi med målsetninger om å være et redskap for å skape oppmerksomhet og finne de ca. 15-20.000 personer som enda ikke vet at de har FH, samt å skape generell oppmerksomhet på området kolesterol og hjertehelse.

I dette prosjektet vil vi lage 12 FB-aktiviteter med i helhetlig profil, som består «lag» på hverandre. Det starter med et innbydende banner med grafikk og tekst som får brukeren til å ville klikke på dette for å se mer. Deretter introduseres hovedbudskapet i kortform, og en lengre sak er tilgjengelig for de som vil fordype seg i temaet. På denne måten vil vi utnytte den fleksibiliteten som sosiale medier gir, ved å kunne gi både raske og effektive budskap samtidig som den som vil vite mer kan fordype seg i «lagene» av materiell som blir tilgjengeliggjort for denne plattformen.

 

6. Holtet videregående skole ved Helene Jeber Holt:

Holtet søkte penger for å kunne videreføre skolefrokosten vi tilbyr våres elever. Holtet har elever med ulik bakgrunn og fra ulike kulturer, og en del av elevene bor alene. Vi tror at om elevene spiser frokost vil det ha en positiv effekt på skolearbeidet, samtidig som en felles start på dagen bidrar til godt skolemiljø. Til høsten planlegger vi et tverrfaglig ernæringsprosjekt med fokus på skolefrokost.

 

2015

1. Fiber og diabetes – Aker sykehus, Førsteamanuensis Anne Marie Aas

Hensikten med prosjektet er å finne ut om fiber vil kunne gi gunstig endring i bakteriefloraen i tarmen. Dette vil kunne påvirke blodsukkernivåene hos pasienter med diabetes. Diabetikere har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer enn andre, og det er derfor viktig å forstå hvordan kosten kan gi bedret helse for denne pasientgruppen. Kunnskap om kostens effekt på blodsukkeret vil også være av relevans for befolkningen for øvrig, og har betydning for forebygging av hjerte- og karsykdommer.

 

2. «Stork»-barna, Universitetet i Oslo, Professor Kirsten Holven

Flere og flere kvinner i Norge har forhøyet kolesterol før og under svangerskapet. Høyt kolesterol under svangerskapet kan påvirke utvikling av hjertesykdom allerede i fosterlivet. Hensikten med prosjektet er å undersøke hvilken effekt mors kolesterolverdier under graviditeten har på hjertehelsen til barnet senere i livet.

 

3. Fedme og kostbehandling, Ullevål sykehus, Professor Serena Tonstad

Hensikten med prosjektet er å undersøke om personer med fedme vil få like stor reduksjon i kolesterol og dermed risiko for hjerte- og karsykdommer som normalvektige ved å bytte mettet med umettet fett i kosten.

 

4. Sunt kosthold ved idrettsarrangementer, Høken sportsklubb, Andøya

Hensikten med prosjektet er å øke kompetansen til klubbens medlemmer når det gjelder sunt kosthold generelt og i forbindelse med fysisk aktivitet. Dette gjelder både de som lager og serverer mat på idrettsarrangementer og for medlemmene i sportsklubben.

 

5. Informasjonshefte for personer med høyt kolesterol, Nasjonalt kompetansesenter for familiær hyperkolesterolemi

Nasjonalt kompetansesenter for familiær hyperkolesterolemi (arvelig høyt kolesterol) skal revidere og fornye et informasjonshefte om kosthold for personer med høyt kolesterol. Det vil være elektronisk tilgjengelig via nettsider og kan deles ut til relevante pasientgrupper.

 

6. Kostveiledning ved medfødt hjertefeil, Foreningen for voksne med medfødt hjertefeil

Foreningen har som mål å gi kurs til voksne med medfødt hjertefeil om betydningen av et hjertevennlig kosthold.