1. Det er sunnere å spise søtpotet enn vanlig potet.

Myte!

Store deler av næringsinnholdet i søtpotet og potet er nesten helt likt. Søtpoteter inneholder 82 kilokalorier per 100 gram, og poteter inneholder 80. Mengden karbohydrater er også nesten nøyaktig lik. Men noen ting skiller de to rotgrønnsakene tydelig fra hverandre. For i motsetning til poteten inneholder søtpoteten betakaroten og A-vitamin, faktisk like mye av det som gulrøtter.

Men i motsetning til søtpoteten inneholder poteten vitamin C, og faktisk har potet vært vår viktigste kilde til vitamin C gjennom tidene, ikke fordi den inneholder så mye, men fordi vi spiser den så ofte, forteller Byfuglien. Søtpoteten har også et litt høyere innhold av kalium og fiber enn poteten, men utover dette er det lite som skiller dem fra hverandre.

2. Å drikke sitronvann om morgenen renser kroppen.

Myte!

Påstanden om at sitronvann har en rensende eller «detoxerende» gjengis så ofte i magasiner og på blogger at mange tror det er sant, men har faktisk ingen dokumentert effekt. Vann i seg selv er bra for fordøyelsen, og kroppen trenger det for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Men det finnes ikke noe bevis for at vann blir rensende av å tilsette litt sitron. Sitron inneholder blant annet kalium og C-vitamin, men mengdene du får i deg ved å tilsette det i vannet er små.

3. Man legger på seg om man spiser etter klokken 18 på kvelden.

Myte!

Du har sikkert hørt denne myten før, men forbrenningen din følger heldigvis ikke med på hvor mye klokken er. Det er forholdet mellom kaloriene du får i deg og kaloriene du forbrenner i løpet av en dag som avgjør om du legger på deg. Spis heller med jevne mellomrom, så får du overskudd og energi til å være i aktivitet. Helsedirektoratet anbefaler for øvrig at nattfasten (tiden mellom siste kveldsmåltid og neste morgen) ikke bør være mer enn 11 timer. Dersom du har spist tidlig middag eller vært i fysisk aktivitet er det vanlig å ha behov for et måltid om kvelden. Du bør riktignok unngå å spise tunge og fettrike måltider rett før du legger deg fordi det kan forstyrre nattesøvnen.

4. Chili øker forbrenningen

Fakta!

Det stemmer at chili øker forbrenningen, men ikke i så stor grad at det gir utslag på vekten.

Over tid vil kroppen dessuten bli vant til styrken. Det er stoffet capsaicin som gir chilien styrken som gir oss svett panne og den velkjente brennende følelsen i munnen. Styrken måles ut ifra scovilleskalaen. Den røde chilien vi spiser mest av i Norge har en styrke på 2500-5000 SHU, mens verdens sterkeste chili, Carolina Reaper måler hele 2,2 millioner SHU.

5. Kumelk er bare for kalver

Myte!

Kalver trenger selvsagt kumelk, men melk er også ernæringsmessig viktig i vårt kosthold. Melk og meieriprodukter står for mer enn 60 % av nordmenns inntak av kalsium og jod, som kan være utfordrende å få i seg tilstrekkelig av gjennom andre matvarer. I tillegg er melk og meieriprodukter en viktig kilde til protein og vitamin B12 og B2.

6. E-stoffer er farlige

Myte!

E-stoffer er en fellesbetegnelse for tilsetningsstoffer som er etterprøvd og godkjent for bruk i matvarer innenfor EU. E-en betyr at stoffene er EU-godkjent. De vanligste årsakene til at E-stoffer blir brukt er at de sørger for bedre holdbarhet og forenkler bruken av visse matvarer. Noen tilsetningsstoffer finnes naturlig i matvarer, mens andre er fremstilles kunstig.

De vanligste tilsetningsstoffene er: antioksidanter, konserveringsmidler, fargestoffer, smakstilsetninger, søtningsstoffer, fortykningsmidler, geleringsmidler og emulgatorer.

Uten lecitin (E322), som er en forbindelse som finnes naturlig i matvarer som eggeplomme og soya, ville man for eksempel ikke kunne produsere produkter som majones. Vi finner også smakstilsetninger og søtningsstoffer innenfor E-stoffene. Noen eksempler på brukte forkortelser er E100 kurkumin, E140 klorofyll, E296 eplesyre og E330 sitronsyre.

7. Smør er sunnere enn margarin fordi det er mer naturlig

Myte!

Dagens margarin er ikke usunt eller farlig på noen måte. Tvert imot inneholder margarin helsegunstige fettsyrer og andre gode næringsstoffer.

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser mer umettet fett og mindre mettet fett, og plantemargarin er en god kilde til det sunne umettede fettet. Margarin består hovedsakelig av en blanding planteoljer og plantefett, i tillegg til vann og skummet melk, naturlige ingredienser som bør inngå i ethvert sunt kosthold.

Ingrediensene i margarin bindes sammen ved at de varmes opp til cirka 50 grader før de vispes sammen til riktig konsistens under nedkjøling. Når det kommer til vitaminer inneholder smør og margarin mye av det samme: A-vitamin, D-Vitamin og E-vitamin.

8. Sukker er gift for kroppen.

Både fakta og myte!

I dette tilfellet gjelder det kjente og kjære ordtaket «alt med måte». For det er i større mengder at sukker skaper problemer.

Det største problemet med sukker er at det ikke bidrar med næringsstoffer i kostholdet, kun med karbohydrater og energi fra kalorier. Spiser man mye sukker i løpet av en dag, er sjansen større for at kosten ikke vil være ernæringsmessig dekkende siden man ikke har lyst på eller plass til annen mat.

Er kaloriinntaket for høyt vil sukkeret lagres i kroppen som fett. I tillegg til å øke risikoen for vektøkning, overvekt og fedme er det også en klar sammenheng mellom høyt sukkerinntak og tannråte.

9. Du holder deg lenger mett med proteinrik mat

Fakta!

I tillegg til fiber, er proteinrik mat noe av det mest mettende vi kan spise. Protein er krevende å fordøye, binder mye vann og trenger tid i magesekken for å bli fordøyd. I tillegg til å mette godt bidrar proteiner også til å redusere muskeltap, noe som er viktig fordi økt muskelmasse gir økt forbrenning.

Fisk, kjøtt, melk, ost og egg regnes som proteinrik mat, men vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige kilder til protein.

10. Frukt er usunt fordi det inneholder mye sukker

Myte!

Kroppen gjør ikke forskjell på hvorvidt karbohydratene kommer fra en frukt eller søtsaker. Sukkerarter brytes ned til like sukkermolekyler når de fordøyes i kroppen. Men det er likevel stor forskjell på å spise frukt og å spise søtsaker.

Mens søtsaker gjerne gir såkalt «tomme kalorier», er frukt full av næring. Selv om det er sukker i frukt og det gir utslag på blodsukkeret er resten av ingrediensene svært gunstige for helsen vår. Frukt gir kroppen antioksidanter, fiber, vitaminer og mineraler. Fiberet i frukten er med på å dempe blodsukkerstigningen.

Frukt inneholder også mye vann, noe som gjør fruktsukkeret mindre konsentrert.

11. Alle har godt av å spise mindre gluten.

Myte!

Gluten er et protein som finnes i kornslag som hvete, rug, spelt, emmer og bygg. De aller fleste av oss tåler gluten, faktisk er det kun 1 til 2 prosent av nordmenn har sykdommen cøliaki som gjør at de bør holde seg unna.

For en som hverken har cøliaki eller hveteallergi/intoleranse er det ingen helsemessig grunn til å kutte ut gluten.

Bred forskning viser at kornprodukter er bra for mennesker, det gir oss både proteiner, fiber og viktige sporstoffer, som for eksempel jern. Gluten får gjærbakst til å heve og binde seg, og det er vanskelig å finne fiberrike, glutenfrie alternativer på markedet som samtidig er luftige. Mange glutenfrie produkter inneholder ofte også mer sukker, stivelse og fett enn de som har gluten.

12. Quinoa er mer næringsrikt enn ris.

Fakta!

Ris scorer poeng for lavest kaloriinnhold og fettmengde, men quinoa har et lavere innhold karbohydrater og stivelse – i tillegg til å inneholde dobbelt så mye proteiner som ris. Den hardføre planten fra Andesfjellene stikker derfor av med seieren. Quinoa inneholder også mye kalium, magnesium, folat og fosfor, og er derfor mer næringsrik enn ris. Kokt quinoa har mange bruksområder, og kan blant annet brukes i grøt, salater, burgere, supper og bakverk. Quinoa kan også fint brukes som erstatning for ris i mange matretter.